NOF NORSK OPPFINNERFORENING

Fra ide til Patent: Prosessen i Stikkord

Sidene er ikke tilrettelagt for mobil på grunn av at innholdet i hovedsak består av tekst.

Her gir vi en sterkt forkortet beskrivelse av prosessen fra Ide til Patent, og hva man må tenke på for å dra full nytte av arbeidet. For generall info om patenter, varemerker, og design vil vi henvise til en nyttig presentasjon fra UIO / Patentstyret. Norsk Oppfinnerforening beskjeftiger med i all hovedsak med patenterbare ideer, så diskuteres varemerker og design ikke i det videre.

Prosessen som beskrives her er den som fører frem til et patent; stikkordet er ’hvordan’. Hva man bør gjøre etter at man har levert patentsøknaden, beskrives under ’’Hvorfor Patent ?’’; vi anbefaler at man ser på dette før man bestemmer seg for å gå videre for, om mulig, å komme frem til et patent.

Begynnelsen til en patentsøknad er en ide. Ideen kan f.eks. gjelde en ting, et kjemisk produkt, en prosess, anvendelse av kjent teknologi på et nytt anvendelsesområde. Ideen kan komme i løpet i løpet av en brøkdel av et sekund, etter mye og hardt arbeid, i eller utenfor arbeidsforhold.

Det å skrive en god patentsøknad er ikke enkelt. Nedfor er prosessen beskrevet i trinn med kommentarer til hvert trinn. Beskrivelsen føger ikke den som er gitt av Patentstyret, men er orientert mot hvordan man i praksis kan gå fram; det formelle som Patentstyret angir må følges når det gjelder patentsøknade (form, frister, etc).

1. Man begynner med å bestemme seg for hva man skal søke om. Det er f.eks. ikke gitt at man skal søke om patent på "duppeditten", man bør vurdere om det er mulig å søke om patent på produksjonsmetoden hvis ideen gjelder et produkt som bare kan produseres v.h.a. en patenterbar produksjonsmetode.


2. Og så tidlig som mulig bør man undersøke om oppfinnelsen er ny. Et sted å begynne er GOOGLE, flere steder å søke finner man også under 'Databasesøk'. Poenget er at hvis man tror at man har funnet opp en ny og revolusjonerende duppeditt, så bør man søke overalt etter 'duppeditt' for å finne om det finnes bedre duppeditter en den duppeditten man har funet på (se også nedenfor under beskrivelse av oppfinnelsen). Og det er viktig å merke seg at en oppfinnelse ikke er ny hvis den er offentlig kjent. Det betyr at man f.eks. ikke kan holde foredrag om ideen/oppfinnelsen før patentsøknaden er levert til patentmyndighetene - d.v.s. Patentstyret (i Norge) - hvis man ønsker å patentere. Og 'før' betyr tidligst når man har fått en bekreftelse fra Patentstyret at Patentstyret har mottatt søknaden om patent, og da etter forespørsel hos Patentstyret. Og ikke nevne ideen til noen uten å ha fått vedkommende til å underskrive på en taushetserklæring!


3. Når man har blitt rimelig sikker på at ideen/konseptet man har er unik(t), er man klar for det som mange regner som det vanskeligste ved å lage en patentsøknad: Konkretiseringen av oppfinnelsen. Her er det mulig å få råd og hjelp fra Norsk Oppfinnerforening etter at man har undertegnet en konfidensialitetserklæring ('NDA') for å beskytte oppfinneren, se også under "Juridisk".
   Strukturen til en patentsøknad er å finne på Patentstyrets nettsider, det anbefales å se gjennom disse sidene til orientering; den strukturen følges ikke nedenfor, men en struktur orientert mot det vi anser som beste arbeidsmåte.


1. Beskrivelsen
   Man har foreløpig ikke funnet noe som indikerer at oppfinnelsen ikke er ny, og man tror at man er klar til å gå til et patentkontor for å få patentkontoret til å skrive søknaden, det er man i de fleste tilfelle ikke.

Vi tar gjerne imot kritikk, forslag til forbedringer, ros, og annet som du ønsker at vi får vite. Gjelder det nettsidene, kontakt Jan Christian Anker på jc.anker@getmail.no eller pr mobil 407 53 616, for annet kontakt Helge Dalseg.